Tjeld (Haematopus ostralegus) er en vadefugl i gruppa tjelder og er en karakterfugl for kystområder rundt om i Europa. Den største konsentrasjonen av tjeld i Europa fins i Vadehavet ved Nordsjøen og i tilgrensende landregioner. Noen folk bruker tjeld som en vårtegn. Tjelden er stor og kompakt vader med en lengde på 39 til 45 cm, hvorav nebbet er 6 til 9 cm, og den har et vingespenn på 79-83 cm. Den er i hovedsak hvit under og svart på oversiden. Den har et langt, rødt nebb i nebb, rosafargede bein og røde øyner. Kjønnene er like, foruten at hunnens nebb i er litt lengre enn hannen. Ungfugler har mer gråaktig rosafargede ben og en mer brunaktig mantel, og nebbspissen er mørk. De har hvite flekker på strupen og på halsens sider. Den første sommeren har tjelden en hvit halskrage og nebbspissen er mørk. De voksne fuglene har også denne hvite halskragen, men savner den mørke nebbspissen. Kjennetegne for en tjeld når den flyr er foruten den hvite underryggen, de brede hvite vingebåndene på oversiden av vingene og den brede svarte kanten på stjerten. Tjelder er lydhøre fugler, Tjeldens sammenholdlyd er en skarpt og høyrøstet er et ”kubikk, kubikk, kubikk” Advarselsangen er en skarpt repeterende ”plitt plitt plitt pli-pli-pli!”. Under hekketida høres til og med ei høy drillende låt. Når de forsvarer sitt revir, går de mot den fremmende fuglen med nedstående hode og lite åpent nebb, samtidig som de utstøter ei høy låt. Tjelder er hovedsakelig trekkfugler, men noen av de vesteuropeiske individene forblir i sine hekkeområder eller flytter bare kortere distanser. Mange av de tjelder som på vinteren påtreffes i sørvestlig England, er individer som hekker nord i England eller Skottland. Hekkefugler ler fra sør i fra i Tunisia og Libya har sine hekkeområder ved nordvestlige Middelhavet og ved Adriaterhavet. En liten del av den islandske populasjonen overvintrer ved Islands kystlinjer. Den øvrige populasjonen fra Island og hekkefugler fra Færøyene flyger til i. De hekkende fuglene til irskesjøen. Norge, Sverige og Baltikum og Russland overvintrer i sørlige deler av Nordsjøen. Det anslås at det er mellom 30 000 og 50 000 par i Norge, som nesten utelukkende hekker ved kysten, med unntak av noen få par i Trøndelag og enda færre på Østlandet som hekker i innlandet. Tjelden begynner å trekke fra Norge i månedsskiftet august-september, trekket varer som regel fram til oktober. Den norske bestanden av tjeld overvintrer i østlige deler av England og rundt Vadehavet. Allerede i slutten av februar kan tjelden være tilbake, og er dermed en av de tidligste fuglene som ankommer om våren.
Tjelden trives på åpen strandmarker og på strandenger, samt på sand og grus. Det har blitt sett også i åkrer lengre i landet. Tjelder er på grunn av sin føde sterkt knyttet til kystomeråder med tidevann.
Jeg har skrevet 473 ord på denne oppgaven.
Tjelden trives på åpen strandmarker og på strandenger, samt på sand og grus. Det har blitt sett også i åkrer lengre i landet. Tjelder er på grunn av sin føde sterkt knyttet til kystomeråder med tidevann.
Jeg har skrevet 473 ord på denne oppgaven.
Hei!
SvarSlettMye faktastoff om tjeld. Det hadde vært fint med noen få bilder av tjeld satt inn på forskjellige steder i teksten. Bakgrunnen på siden din gjør at svart skrift blir litt vanskelig å lese, men det tror jeg du kan finne en løsning på. Husk å oppgi kilder, varier gjerne mellom eget ordvalg og kopiering.
Hilsen per S.